Bare ikke glem meg
Jeg er redd for å tro at det kommer en dag der du ikke kjenner meg.
Det er syv måneder siden vi har snakket og 13 siden jeg har sett deg. Vi har gått lenger enn det før. Men dette føles for lenge. For endelig.
Jeg lukker øynene og ser fremdeles det skjevt smilet. Husker du mine? Hjemsøker det noen gang hjernens indre korridorer, og etterlater et ekko over et rom det ikke burde være i?
Den gropen du sa at du kunne drukne i, er fortsatt her. Siden du har ingen lagt igjen et smil på ansiktet mitt så stort, for å få det så dypt ut for å kunne. Ingen har elsket det like mye som deg.
hva du skal gjøre når kjæresten din ikke slutter å snakke med eksen sin
Jeansene mine er litt tette. Jeg vil bekymre meg for ikke å være estetisk tiltalende for noen andre, men ikke med deg. Jeg ser for meg at du slikker leppene dine, kupper hånden rundt baksiden og klemmer. Du sa alltid at rumpa mi var din favorittdel. Du ble alltid svak ved knærne på kurvene mine. Du beundret meg uansett synet, uansett hvilken dukkert eller topp jeg var på på den svingende grafen.
Hvis du så meg nå, ville det være det samme? Vil du se på meg med de samme ulmende øynene? Vil du ha meg? Ville det trenge enhver fysisk tilbakeholdenhet for ikke å handle på det? Ville det vondt i deg å måtte se bort? Jeg må innrømme at selv tanken gir meg umåtelig glede og smerte (på en måte bare det du sakkyndig kunne).
I denne tørken fikk jeg meg endelig til å føle regn kysse huden min, bare forestille meg å få øyekontakt med deg igjen. Ville du kjenne igjen skyggen av øynene mine, selv på lang avstand, ville du se dem der så mørke, men vet det ravgulvet du vil møte hvis du gikk flere meter min vei? Og hvis du gjorde det, ville stemmen min høres rart ut, eller ville du drukne i komforten av dens fortrolighet?
Jeg vet at jeg sa at jeg ikke ville brenne, ikke for deg, ikke lenger. Og jeg beklager, kjærlighet, jeg vet at jeg sa det til deg i et dikt. Det er bare det at jeg vet at det ikke ville være så enkelt å gi slipp på hva denne tingen mellom oss er. Jeg vet at jeg sa at det var vondt, men du vet, du vet, jeg har alltid elsket de tingene mest.
Jeg har alltid elsket deg mest.
(Jeg brenner fortsatt. Jeg gjør fortsatt vondt.)
Jeg vet at det kan være ting jeg ikke vet som andre kan være mer kjent med. Liker hvordan du bretter klærne, hvor lang tid dusjene dine tar og hvor lang tid du foretrekker å spise middag. Og du vet kanskje ikke at jeg pleier å holde det rene tøyet mitt i en haug før jeg noen gang kommer til det, men når jeg gjør det, bretter jeg det symmetrisk og upåklagelig. At jeg henger alle kjolene mine i henhold til lengden, noe som er direkte relativt til anledningen, og at blusene mine blir hengt i henhold til farge og årstid. Du vet kanskje ikke at lengden på dusjene mine er avhengig av humøret mitt, og at jeg noen netter foretrekker å sitte i badekaret og bare ikke tenke på å eksistere. At jeg noen ganger hopper over middagen, at jeg noen ganger spiser den to ganger, men jeg må alltid spise den mens jeg ser på et av TV-programmene mine og helst med et glass vin. At det ikke betyr noe tid, for når jeg spiser det, lurer jeg alltid på om du vil ha det jeg hadde forberedt, hvordan livet mitt ville være hvis jeg ikke kunne lage mat for en, ikke for to, men for deg.
Vi kjenner kanskje ikke til disse verdslige små tingene om hverandre. Men vi kjenner hverandre på måter vi aldri har latt oss være foran andre mennesker. Vi har gitt opp kontrollen, mistet den og tatt den til og fra hverandre. Vi har tilbrakt netter mer dekadente og uhemmede enn de fleste selv kunne fantasere. Vi har hengitt oss til hverandres kropper som dyr og har aldri følt oss som mennesker. Vi har kysset og gått gjennom Eden. Du har streifet rundt i huden min og oppdaget universer ingen andre vet eksisterer. Jeg har fått deg til å se farger som ikke eksisterer i denne verden hver gang jeg legger fingertuppene på huden din.
Å være naken var aldri nok. Vi trengte mer. Mer intimitet, mer bar. Vi pakket opp kjøttet og fortalte hverandre ting de fleste holder hemmelig. Jeg lar deg høre ord jeg holdt i halsen. Ord jeg var redd noen gang ville unnslippe munnen min. Du kysset meg fremdeles. Du fikk meg til å føle meg skamløs.
Jeg vet kanskje ikke når alarmen går eller hvor mange ganger du trykker på slumre, men jeg kjenner deg. Jeg kjenner deg på måter de aldri vil gjøre. Tingene hun hater, er ting jeg elsker, ting jeg vet jeg kunne ta imot i livet mitt.
Jeg er kanskje ikke kjent med nattritualet ditt, men jeg vet hva du liker å gjøre med det sorte skinnbeltet du bruker rundt livet. Jeg vet hvilke lyder du lager, hvordan pusten din blir fillete når den slår gjennom luften. Jeg vet også at du ikke har noe imot å legge på ryggen og late som om du har gitt opp makten. Jeg kjenner den lille flekken på øret som får deg til å skjelve og rulle øynene bak på hodet. Jeg kjenner det mørke blikket i øynene dine og at du kommer til å slikke leppene dine før du biter. Jeg vet at du aldri har ropt noen ut som du har mitt.
Du vet kanskje ikke at jeg holder meg oppe senere enn jeg burde og hater meg selv dagen etter, men du kjenner fargen og formen på sjelen min. Du kjenner hjemsøkte huset som er denne kroppen. At det er denne jenta som noen ganger skriker og skriker inni den. Du kjenner livskraften min. Men du vet også at jeg har gitt melankoli en reservenøkkel. Du vet hvor du skal berøre meg og hvordan du kan berøre meg. Du vet hva som får kroppen til å skjelve. Du vet at jeg er redd for å gi slipp på kontrollen, men jegtrengetil. At jeg vil. Du vet at jeg blåmer lett, men at det gir meg en spenning. Du er godt klar over at jeg alltid har elsket ting som gjorde vondt. Du vet hvordan jeg ikke kan holde øynene åpne og måten jeg bringer beina sammen og krøller tærne når jeg glir inn i ekstase. Du vet ingenting får meg dit mer enn en hånd rundt halsen og en tommel på den aktuelle venen.
Bare vi kjenner den følelsen vi bare noen gang har fått når vi er sammen. Den varmen. Hvordan i disse øyeblikkene våre hjerter slår sammen og synkroniseres.
jeg vil stå ved deg sitater
Sannheten er at vi aldri kunne kjenne hverandre. Jeg antar at det jeg mener å si er snillikke gjør det glemme.